Tørre å prøve og være bevisst på investeringene du gjør

Cedric Øglænd

Prosjektleder og regionansvarlig i Geno

cedric.oglaend@geno.no

INTERVJUER/REPORTASJER

Fortell kort om deg selv – hvem du er og hobbyer du har?

Amund Karlstad er 23 år og bor på Biristrand i Innlandet.

Foto: Ingunn Nævdal

Jeg heter Amund og er odelsgutt på en husdyrgård hvor vi har sau og kjøttfe. I tillegg driver vi med leiekjøring i landbruket. Driver også med saueklipping. Går første året på Blæstad hvor jeg studerer landbruksteknikk. Så er jeg engasjert i Bygdeungdomslaget hvor jeg er nestleder i sentralstyret. Det var vel meg og det tiden min går til. Drev en del med ishockey før, men nå er det kun landbruk. Det, skole og jobben i BU.

Fun fact om deg selv?

Ingen fun fact slik jeg kommer på. Har trøska over 40 000 mål på en sesong.

Fortell litt om gården du skal overta?

Det er en familiegård hvor jeg er femte generasjon, så den har vært i familien i mange år. Et typisk familiebruk hvor bror, mor og bestefar er med og hjelper hvor det trengs. Driver både med jordbruk og skogbruk. Vi har 30 ammekyr, men på sikt vurderes det melkebruk.

Hva er ditt forhold til Geno?

Mitt forhold til Geno er at det er selskap som er fremme i skoa på avl og ønsker å bli best på dette. Nyere investeringer i nytt fjøs viser viljen til å satse på fremtiden. En organisasjon som har holdt på i flere tiår.

Hvorfor søkte du om å få bli med i Ung Bonde panelet til Geno?

Det er egentlig en morsom historie. Det var en venninne av meg som ringte og fortalte meg og mente jeg burde være med siden jeg er ivrig og har mange meninger. Så da sendte jeg inn en søknad.

Hvilke utfordringer tror du Geno står ovenfor de neste 20 årene?

Jeg tror det er litt slik vi har pratet om i møter med Geno, at unge ønsker mer fokus på mye melk og at det da kommer mer ønsker om bruk av Holstein. Her må Geno steppe opp mengde melk. Flere unge rundt meg satser på Holstein på grunn av melk, selv om NRF er god på andre egenskaper. Føler heller ikke Geno når helt ut til alle. Geno blir litt borte bak andre større organisasjoner, og da særlig blant de unge. Geno burde gjerne få til en større samling for de unge.

Hva ser du mest fram til i livet som storfeprodusent?

En ting er friheten, men det å se at dyra har det bra, at de trives. Det er en fantastisk følelse når de slippes ut om våren og se at de har det fint. Det må være det beste. I tillegg til det å kunne styre sin egen hverdag.

Hva ser du minst fram til?

Usikkerheten. Desidert usikkerheten. Regner ikke med å bli rik, men å ha så mange usikkerhetsmoment rundt den jobben vi skal gjøre, det er ikke enkelt. Det er gøy med landbruk, men det kan ikke være på dugnad. Kanskje jeg får færre kollegaer å snakke med og være sosial med. Det er også litt synd.

Hvis du skulle gitt et råd til andre unge bønder i dag, hva ville det vært?

Ikke gå inn i næringa! Haha, nei da. Må tørre å satse, men må i tillegg være en god økonom. Mange bruker mye penger og får lite igjen. Da blir man fort lei. Man må tørre å prøve og må være bevisst på investeringene man gjør. Her ligger nøkkelen. Kjipt hvis du ikke har råd til å ha med familien på en helgetur. Bruk de rundt deg, spør og bruk ordninger som mentorordningen. Ikke grav deg ned. Bruk folk for å komme i gang på riktig måte.